”En mappe er en hensiktsmessig samling av elevarbeider som fremstiller elevens bestrebelser, utvikling og oppnåelse i et eller flere områder. Samlingen må inkludere og vise elevens deltagelse i utvelgelsen av innhold, kriterier for utvelgelsen, kriterier for bedømmelsen og bevis på elevens selvrefleksjon.” ((1) Paulson et a. ”Hva gjør en mappe til en mappe?” i Educational Leadership 48 /1991, nummer 5, sidene 60-63)

Eleven velger individuelt:

1. tema for et bestemt forsknings arbeid
2. metoder og prosedyrer som skal brukes
3. hvilke (dokumentasjoner) som skal legges i samlingen og
4. hva som velges fra samlingen til å være en del av mappen
5. struktur og utforming av mappedokumentasjonen og presentasjonen.

b. Dokumentasjon:

Elevens dokumentasjon

1. blir vanligvis skrevet på papir (fremdeles)
2. kan bli skrevet på CD eller DVD eller som et digitalt dokument
3. skal inkludere bilder og/ eller andre visuelle elementer
4. vil inkludere bilder av håndlagede arbeider
5. skal føye seg etter estetiske kvalitetskriterier som gjelder for alle mapper. Kriterielisten blir satt opp av elever og lærere

c. Bedømmelse og selvbedømmelse:

Elevens bedømmelse inkluderer

1. Tilbakeblikk: Hva var planlagt, hva skjedde med planen, og under hvilke omstendigheter ble den endret? Hva ble oppnådd?
2. Refleksjon: Analyse av planer og handlinger fra forskjellige synspunkter: Hva gjorde jeg? Hvordan gjorde jeg det? Med hvem? Hvorfor? Hva lærte jeg? Hvordan lærte jeg? Hvilke egenskaper kan jeg fremdeles lære eller forbedre?
3. Evaluering: I tillegg til tilbakeblikk og refleksjon, skal eleven inkludere i sin mappe både en kvalitetsanalyse av det planlagte arbeid og det oppnådde resultat i forhold til innsats, utvikling og tidsplanlegging: Hva er utbyttet av selve prosjektet? Var mine mål og metoder realistiske? Forandret jeg på dem gjennom prosjektet? Hvilke bevis på læringsresultater viser prosjektet når det gjelder kunnskap, ferdigheter/ evner og holdninger, samt kompetanse?

d. Evaluering:

I tillegg til elevens egen bedømmelse, inneholder mappen

1. bekreftelse av lærers tilbakemelding (feedback) og bedømmelse, utvalgt av eleven selv.
2. jevnaldrendes tilbakemelding eller annen ekstern bedømmelse, som valgt av eleven selv.
3. en ekstern evaluering som gjør bruk av karakterer eller andre liknende indikatorer, hvis valgt av eleven, eller ved krav fra utdanningsmyndighet.

e. Deltagelse:

Eleven må være involvert

1. utviklingen og bestemmelsen av kriterier for obligatoriske og valgfrie deler av mappen
2. i utviklingen og bestemmelsen av kvalitetskriterier for mappearbeidet
3. i tilbakeblikksprosesser, både med jevnaldrende, lærere og andre
4. i den muntlige mappepresentasjonsprosessen
5. i tilbakemeldingsprosessen på den endelige vurderingen
   

f. Presentasjon:

Eleven skal muntlig presentere sin mappe i

1. klassen
2. på et møte i videregående
3. et lærermøte
4. en månedlig arbeidsutstilling
5. en kunstutstilling
6. en presentasjon ved avslutningen av semesteret
7. en festlig tilstelning på skolen
   

g. Vurdering:

Eleven kan velge å forbedre seg når det gjelder

1. innhold
2. metode
3. rammer
4. presentasjon
5. læringsutbytte
   

a. For et bestemt mål:

1. Presentasjons-mappe (for eksempel forestilling/oppføring/konsert etc)
2. Dokumentasjons-mappe
3. Utstillings-mappe (showcase)
4. Vurderings-mappe
5. Profesjonell utviklings-mappe

b. For en spesifikk kvalifikasjon:

1. Språk-mappe
2. Kompetanse-mappe

c. For en utvalgt tidsperiode gjennom et lengre utdanningsløp:

1. opptaks/ opphørs-mappe iht. forutsetninger/ oppnåelse før/etter en bestemt tidsperiode

d. For et spesielt lære/undervisningsmiljø:

1. Prosjekt-mappe
2. Hovedfags-mappe
3. Arbeidserfarings-mappe
4. Klasse-mappe
5. Årsoppgave-mappe
   

e. Til presentasjon for et spesifikt medium:

1. Elektronisk mappe

f. For et spesifikt tidsrom/ læreperiode:

1. Oppsamlende (skole)-mappe
2. Utviklings-mappe
3. Årlig tilbakeblikks-mappe

1. læring og undervisning i dialog
2. utvikler og tar i bruk en vital tilbakemeldingskultur
3. elevdeltagelse
4. elevens personlighet
5. et sterkere fokus på hvordan en elev lærer istedenfor hva som undervises
6. bestrebelser, forbedringer og oppnåelse istedenfor mangler
7. formative (plastiske) istedenfor summative bedømmelser
8. hensynstagen til uformell og ikke formell læring
9. ervervelse av kompetanse (for eksempel sosiale og personlige kompetanser) som beveger seg utover evner, kunnskap og holdninger
10. sterkt og felles samarbeid mellom lærere i kollegiet
11. Paradigmet om livslang læring

a. eleven som

1. kan ta inititiativ
2. kan ta ansvar for seg selv og sine medelever
3. kan utnytte teamarbeide i økende grad
4. kan praktisere samarbeid og dialog
5. lærer hvordan en kan lære effektivt
6. lærer selvvurdering
7. kan lære å dokumentere og forevise sine prestasjoner på en ordentlig måte
8. utnytter muligheten til å integrere uformelle og ikke formelle læringsresultater med sin formelle læreprosess
9. blir i økende grad oppmerksom på sine evner og kompetanser
10. vil oppleve større stolthet i sin måloppnåelse
    

b. læreren som

1. lærer å se hvordan eleven lærer
2. kan oppleve sin veiledning i undervisningen ved å komme i nærmere kontakt med elevens bestrebelser, utvikling og måloppnåelse.
3. kan vurdere elevens læring og forbedringer oftere og mer nøyaktig i dialogbasert prosess.
4. kan føle glede over elevens økende autensitet
5. lærer mer om elevens personlighet
6. har flere muligheter til å hjelpe, oppmuntre og veilede svakere elever
7. har flere muligheter til å motivere sterke elever
8. blir gjennom eleven introdusert til nye tema og emner som han/hun enda ikke har dekket i pensum/undervisningen
9. samarbeider tettere med kollegaer
10. kan forbedre sin evne til å delta i en åpen dialog

a. Fra elevens side:

1. økende selvsikkerhet
2. økende bevissthet om andre deltakere i læringen/ medelever/ lærere/ foreldre
3. større autensitet i presentasjonen av læringsresultater
4. økende tillitt til lærerens bestrebelser
5. økende tillitt til læreres og medelevers integritet
6. bedre bedømmelse av egne styrker og svakheter
7. større motivasjon til å gå på skole og å lære

b. Fra lærerens side:

1. større grad av ansvarsfølelse og tilfredsstillelse i sin profesjon
2. større bevissthet om elevens individuelle utvikling
3. økende tillitt til elevens bestrebelser
4. bedre bedømmelsesevne av effektiviteten av egen undervisningsform
5. bedre samarbeid med sine kolleger
6. mer verdifullt samarbeid med foreldre
7. større motivasjon for undervisning i skolen
8. større grad av fellesskapsfølelse

c. Fra foreldrenes side:

1. økende tillitt til lærerens evne til å forstå og bedømme eleven riktig
2. økende tillitt til elevens læringsbestrebelser og måloppnåelse
3. økende tillitt til skolens evne til å organisere læreprosessen på en effektiv måte
4. mindre engstelse for at eleven ikke skal klare forventningene
5. mer tillit til elevens fremtid, også når han ikke klarer å bestå alle prøver og oppgaver
6. en større sikkerhet for at eleven blir veiledet individuelt og i samsvar med sine behov
7. større tillitt til at eleven utvikler seg i samsvar med personlige evner, talenter og svakheter
8. sterkere grad av fellesskapsfølelse

d. Fra skolens side:

1. Samarbeidet med foreldre blir mer solid
2. Samarbeid mellom lærere blir sterkere
3. Administrasjonen kan bli mer effektiv
4. En sterkere grad av tilstedeværelse i nærmiljøet
5. Sterkere grad av fellesskapsfølelse

b. hvis brukt i eksaminasjonssammenheng, kan mapper lede til et krav om og vektlegging på standardisering i motsetning til de forskjellige aspektene ved prinsippet om fritt valg (”standardisert mappe”)

c. mappe/ mappearbeid kan kreve for mye av elevene hvis alle lærere ønsker å ta i bruk arbeidet med dem i alle sammenhenger og hele tiden (”en drepende mappe /overkill portfolio”)